Jeg bestemte meg for nicket "Squat" i 10-12 års alderen, da jeg nesten bare levde for fotball. Når vi spilte så var det første og viktigste å få valgt seg lagnavnet Manchester United eller Rosenborg, da det selvfølgelig var der man skulle jobbe når man ble stor.
Det var også noen andre gutter i klassen min som syntes Man Utd var laget, uten at jeg tror noen av disse var like interessert i laget som meg. En dag skulle jeg ha med lagoppstilingen til Manchester United til en annen gutt i klassen.
Jeg satt meg ned kvelden før og skrev rett fra hukommelsen, noe som i ettertid ikke skulle vise seg å være så alt for lurt. Jeg skrev Manchester United Squad som overskrift, men med min eksploderende engelsk ble dette Manchester United Squat. Da jeg dagen etter kom på skolen som stolt gutt, med papiret i handen ble min stolthet raskt tråkket ned da gutten fikk se Manchester United Squat.
Jeg ble gjennom noen måneder mobbet som Squat. Når vi spilte fotball, var det liksom han Squat som spilte høyrebekk. Han raske fyren som alltid løp og driblet til han mistet ballen (dette selvfølgelig pga. medspillernes manglende plasseringevne:).
Da jeg ble litt eldre og det ble et behov for et nick, da var bokstavene klare. Etterhvert fant jeg ut at Squat på engelsk ble "liten og tykk" (noe som passet mine 60kg og 185cm), "sitte på huk" (noe som passet min stilling foran PC-en) og "husokkupant" (noe som kunne passet min daværende hybel), dette gjorde ikke begeistringen spesielt mindre.


De siste årene har jeg imidlertid begynt å benytte meg av reservenicket "tawav", som har en mindre og enklere historie. Det stammer fra hvordan jeg (og andre barn) vil uttale navne mitt, Tor Halvard. Selv uttalte jeg visst dette "kayjay" eller "tawav", dette har forøvrig også alle andre barn jeg kommer på gjort. Pga. at en kammerat benyttet nicket "kayjay" (dette fra Kay Andre) så ble det "tawav" på meg.

Vil også legge til:
<|Z|e|N|> A nick name is like a wife. You get bored with it but cant really change it, and if anyone else nicks it then theyre dead.


Gjennom noen år som den stolte bærer av nicket Squat har også jeg som andre stolte bærere fått både positive og negative kommentarer på nicket. De mest standard er jo at "folk" tror jeg er jente (er Squat så veldig feminint da?) og at div. mennesker spør hvor mye jeg løfter i benk (nei, jeg bedriver ikke vektløfter sporten Squat..:).